Tilbakemeldinger på skolekonserter på barneskolene peker ofte på at de minste (eller de største) ikke får like stor utbytte av enkelte konsertprogram. Tilbakemeldingene fra skolene er likevel sjelden konsekvente: En og samme barneskoleturné kan oppleve å treffe svakt på S-trinn og på M-trinn på forskjellige dager. Er dette en formidlingssvakhet med programmet, eller tegn på at programmet møter forskjellige læringsmiljøer hver dag?

 

Aldersinndeling av skolekonsertene dukker ofte opp som tema i dialog med skolene og DKS. Kanskje fordi aldersinndeling er vanlig i skolens undervisning. Det er for eksempel vanskelig å forestille seg effektiv matematikkundervisning for en gruppe med 1. – 7 trinns elever.  Matematikkforståelse avhenger av modning og begrepsforståelse. Skolene er også vant til at andre kunstuttrykk i Den kulturelle skolesekken er inndelt etter klassetrinn eller alderstrinn. Teater er ofte temaorientert og har språk som bærende formidlingsmekanisme. Da er det naturlig at forestillingene er tilpasset sosial modenhet, begreps- og språkforståelsen til forskjellige alderstrinn. Det samme gjelder litteraturtilbud og visuell kunst. Litteraturforståelse avhenger av leseferdigheter, språkforståelse og modningsgrad Visuell kunst blir gjerne formidlet muntlig og til små elevgrupper, noe som gjør det naturlig å dele inn formidlingen etter klasse eller alderstrinn.

 

Musikkens rent lydmessig karakter skiller seg ut fra de andre kunstuttrykkene. Det er kun når musikken blir avhengig av sangtekster at lytterens behov for et relevant språk og modning gjør seg gjeldende. Dans skiller seg også ut: Opplevelse av bevegelse i rom er uavhengig av modningsprosesser eller begrepsforståelse. Det er ikke gitt at aldersinndeling vil bidra til å styrke opplevelsen av konserten eller danseforestillingen. Sammensetning av publikum er bare en av flere viktige faktorer som påvirker opplevelsen. Hver oppsøkende konsertproduksjon har sin optimale arena, målgruppe, publikumsstørrelse, forutsetninger og forventninger for at formidlingen skal kunne bære best mulig. Produsentens oppgave er å legge alle disse elementene til rette for å skape en optimal kontekst for utøveren.

 

Modning over tid og fysisk avstand

Et annet aspekt av et aldersdelt skolepublikum er at elevene modnes i løpet av skoleåret. Førsteklassinger i september er bare noen få uker fra å være barnehagebarn. De samme elevene har en annen modenhet, tilhørighet og trygghet som publikum i april. Elevroller og modenhet på alle trinn er i stadig endring, og et program som ikke treffer på høsten kan ha en annen formidlingskraft om våren. Er dette et element vi bør ta høyde for i vår programmering og beslutninger om turnéperioder? Tilpasser vi etter modningsgrad når vi planlegger turnéperioden?

 

Forskjeller i hvordan formidlingen treffer S- og M-trinn kan også handle om andre ting, som eksempelvis fysisk avstand mellom utøver og publikum På en skolekonsert sitter gjerne de yngste tettest inn til scenen mens de eldste sitter bakerst. I noen tilfeller kan det være så enkelt som at utøverne ikke når frem til M-trinnet fordi siste stolrad er for langt unna. Det er viktig at produsenten vurderer om det er aldersforskjell og modningsgrad som skaper svakheter i formidlingen, eller om det er amfiutforming, fysisk avstand og utøverens evne til å rekke helt fram til siste stolrad.

 

Hva mener vi med tilpasning?

Det produksjonsfaglige er et annet element i diskusjonen: Hva består tilpassing for S-trinn egentlig av? Skal vi tilpasse det musikalske uttrykket, eller måten vi formidler på? Skal musikken være enklere? Skal språket være mer konkrete? Skal sekvensene være kortere? Skal kontrastene være tydeligere? Mange antar uten videre at S-trinnskonserter skal være mer ”barnslige” eller mer lik formidling vi kjenner igjen fra underholdning for barn. Forskningen innenfor musikkpsykologi viser at S-trinn ikke har de samme kulturreferansene og musikkpreferansene som eldre barn og dermed er mer åpne for nye musikalske inntrykk. Dette gjør at atonal, klangbasert samtidskunst egentlig er lettere tilgjengelig i S-trinnets persepsjonsverden enn tradisjonell underholdning for barn skulle tilsi. Hvordan kan vi ta konsekvensene av dette i tilrettelegging av konserter for 1.-4. årstrinn?

Musikkforsker Alexandra Lamont ved Keele University i England sier: I Storbritannia er det en sterk forestilling om at alt må gjøres enklere for barn, de kan ikke håndtere kompliserte ting. Det kan kanskje være passende å forenkle litt hvis man skal lære å synge en sang, men ikke når det gjelder lytting. Det er ingenting ved noen form for kompleks musikk som gjør den utilgjengelig for barn.

 

Vi må ta vårt publikum på alvor, men hvordan gjør vi det på rett måte?

 

Publikumsdynamikken

En konsert skal ikke bare ha et publikum. Den skal bygge opp en publikumsdynamikk. Størrelsen av et konsertpublikum og hvordan de engasjeres av musikken, danner viktige forutsetninger for hele opplevelsen. En konsert oppleves individuelt og kollektivt samtidig. Hvert individ er lyttende ut fra egne forventninger og erfaringer, samtidig som man er en del av et fellesskap som opplever noe sammen. Publikumsdynamikken i en konsert handler blant annet om samspillet mellom det lytterne opplever individuelt og det de opplever kollektivt.  Et konsertprogram kan falle fordi publikum er for stort, eller for lite, for bredt eller for tilspisset. Mange program forutsetter publikumsdynamikken fra 1.-7.trinn i deres formidlingstanke, der den umiddelbare begeistring fra de minste og den noe avventende holdning fra de eldste er med på å skape stabilitet i programmet ved å spille på hverandre. Det er også mange produksjoner som oppnår en effektiv programform ved å henvende seg til forskjellige grupperinger (alder, kjønn, interesser, osv.), for å skape veksling, identitet eller danne et spenningsmoment programmet kan spille videre på. Slike spenningsmomenter blir selvfølgelig svakere i et aldersavgrenset publikum fordi de kontrastene og ulikheter programmet kan spille på, blir mindre. Det man mister i spenningsmomenter får man igjen i form av homogen begrepsforståelse og trygghet. Hvilke av disse formidlingssituasjonene er mest hensiktsmessig for programmet?

 

En teknikk for å tilpasse program

Skolekonsertordningen har 1.-10. konserter i storformat som fungerer bra, og grendekonserter hvor skolekonserten er åpen for de voksne (men på barnas premisser). Noen konsertprogram er best med en definert publikumsgruppe. Defineringen kan handle om publikumsstørrelse, kjønnsdeling, alder, eller andre egenskaper som gjør publikum spesielt godt i stand til å motta det musikalske budskapet.  

 

I praksis er deling etter alderstrinn i skolekonsertsammenheng stort sett et by- og tettstedsfenomen. Dette fordi et program kan spilles i to forskjellige versjoner for store skoler uten at det utløser vesentlige merkostnader. Merarbeidet handler i stor grad om logistikkarbeidet i forbindelse med turnéleggingen. En delt modell i distriktene genererer merkostnader i og med at man da ofte spiller for små publikumsgrupper og bruker mer tid på å gjennomføre turneen, eller må busse elever til et sentralt sted for å oppnå en bærekraftig publikumsstørrelse for programmet. Flere eksisterende produksjoner i skolekonsertordningen reiser med forskjellige versjoner av sine konsertprogram, en for 1.-7., en for 1.-4. og en for 5.-7 for å kunne ha en mest mulig fleksible tilnærming til den enkelte skole. Hvert enkelte program krever sine egne tilpassede løsninger for å kunne formidle på en effektiv måte.

 

Turnémodell eller formidlingsvalg?

Aldersdelte turneer er ikke en turnémodell eller en fast konsertform. Det er en formidlingsmulighet produsenten kan vurdere for det enkelte program for å styrke musikkens kommunikasjon med målgruppen. Når vi har kunnskap om, og erfaring med et mangfold av gjennomføringsmodeller, er vi i bedre stand til å finne den mest effektive tilpassing for det enkelte konsertprogram. Det er viktig at Rikskonsertene gjennomfører forsøk med alderstilpassing av skolekonserter, for så å gjøre pålitelige produksjonsteknikker, logistikkløsninger og budsjettmodeller tilgjengelig for hele sitt produksjonsnettverk.