En ny skolekonsert skal produseres!

Hva med å inkludere noe nytt, eller bruke nye uttrykk i konserten?
Kan rommets muligheter, replikker, bevegelse eller kostymer være elementer som kan gi barna eller ungdommene fine dimensjoner? 
Produsent og musikere ser sin begrensning, og produsenten setter i gang med å undersøke mulighetene for å få hjelp av en ekstern regissør, koreograf eller scenograf.

 

Regi, koreografi eller scenografikompetanse?
 

For å finne dyktige regissører, scenografer eller koreografer, er det nyttig å bruke det nettverket du allerede har gjennom jobben – på arbeidsstedet, kolleger i Rikskonsertene sentralt, eller produsent-kolleger i andre fylker. Kontakt aktører i DKS som f.eks. Norsk Scenekunstbruk, Norske Dansekunstnere. Benytt regionteatret i ditt eget fylke eller andre regionale kulturinstitusjoner. Kontakt høgskolene, f.eks. Kunsthøgskolen i Oslo med bl.a. Teaterhøgskolen og Balletthøgskolen. Andre høgskoler kan også ha utdanning og et miljø for scenekunst, f.eks. Høgskolen i Østfold.

 

Assosier til gode produksjoner du har sett før innenfor alle uttrykk og kontakt opphavs-personene. Sats på at de navnene du får kan lede videre. Let i vei på internett og google personer. Still spørsmål, hør flere synspunkt før du bestemmer deg! Bruk tid på å snakke med potensielle oppdragstakere, ha gjerne et møte sammen hvis mulig. 

 

Tips og råd
 

Før møtet bør du som produsent tenke igjennom hva du vil at musikken skal bety for publikum.  Forklar den eksterne skolekonsert-formatet, slik at det nye blir gjennomførbart og turnévennlig: Konsertlengde, behovet for flytt og rigg, klokkeslett start om morgenen, musikere som håndterer alt selv på turné. Du må også forklare hvilken rolle musikken skal ha i konserten og hva man legger i skolekonsert-begrepet. Regissøren, scenografen eller koreografen trenger også å vite hvem musikerne er, hvem publikum er og hvor mye investeringer en kan gjøre i forhold til rekvisitter, lys, PA og kostymer.

 

Avklar forventninger og betingelser med ekstern person.
 

Du kjøper en tjeneste, så kontrakt må være på plass før jobben starter.
 

Dette er rammer som skriftlig bekrefter de muntlige samtalene og som kan unngå uenighet. I den må honoraret og avtalte prøvedager stå. Jeg har avtalt direkte med regissør et beløp pr.produksjonsdag.

Hva jobben går ut på bør også stå i kontrakten. Dessuten bør det tydelig komme fram at det er produsenten som er ansvarlig for produksjonen og derfor har rett til gjøre justeringer for å kvalitetssikre det endelige produktet.

 

Den kunstneriske balansen

Utøvere og ekstern person må være klar over at det er produsenten som har ansvaret for produksjonen. Det er produsenten som er den skolene og Rikskonsertene kan stille spørsmål til, og i tilfelle uønskede resultater kan ikke produsenten skjule seg bak at ekstern person har medvirket. Samtidig må de eksterne ressurspersonene få sjansen til å gjennomføre prosesser. Produsenten må ha litt is i magen, være lyttende og avventende i stedet for å gripe inn ved første innskytelse. Her er det en gylden mulighet til å lære noe nytt og utvikle seg som man ikke bør la gå fra seg.

Det er viktig å være fysisk tilstede ved alle prøver for å identifisere mulige feilspor. Handlingsforløpet  bør hovedsakelig være gjennom musikk og selve musikken, ikke av replikker, kostymer, rekvisitter og lys. Elementene i musikken – rytmer, harmonier, dynamikk, tempo, melodiføring, samspill – må vurderes som handling. Musikken skal ikke reduseres til bakgrunns-effekter som understøtter det som skjer visuelt og på scenen. Resultatet skal bli en konsert, ikke en forestilling.   

 

Installasjoner, ting som skal henges høyt opp, store og tunge kolli som må plasseres, forandrer premissene for riggetid og antall flytt. Flere konsertdager og en dyrere turné kan bli resultatet.

 

Hva gjør man som produsent når man ser at det utvikler seg i feil retning?
 

Uansett hvor godt eller dårlig produsentrollen har vært avklart på forhånd må produsenten si fra til den innleide profesjonelle og endre retning. Dette må gjøres mens det ennå er produksjonstid igjen! Produsenten må innkalle til en samtale med den eksterne der man forklarer at disse løsningene ikke vil fungere. Produsent er oppdragsgiver og kan bestemme dette, det skal være avklart i kontrakten. Musikerne må holdes orientert, men dette er fremfor alt en sak mellom produsent og en innleid profesjonell.

 

Hvordan tydeliggjøre rollene overfor utøverne?

Lag en tidsplan og la den eksterne ha styringen “på golvet” den produksjonstiden vedkommende er inne. Ikke bryt unødig inn med skepsis mens den eksterne jobber, det kan forvirre og så tvil i utøvernes lojalitet. Bekreft gjerne vellykkede grep. Vær selv alltid tilstede når den eksterne jobber (ta gjerne opptak). Oppsummér sammen med den ekstern ressurspersonen og musikerne etter prøvene. Sørg for at musikerne kan henvende seg til deg uten at den eksterne er tilstede. Del gjerne produksjonen opp i bolker, og unngå én sammenhengende prøveperiode. La det nye modne mellom hver gang. 

 

Hvilke utfordringer kan ligge i arbeidet?
 

- Krasj mellom produsent og den eksterne i kunstneriske valg.
- Ulik individuell mestring hos utøvere underveis som hindrer den kollektive framgangen.
- Musikken er ikke innøvd godt nok på forhånd – redusert kapasitet til å fokusere på det nye.
- At produsenten blir eller føler seg “parkert”
- At den eksterne har misforstått rammene, eller at rammene ikke har vært tydelige
- At kjemien er dårlig mellom utøvere og ekstern eller mellom ekstern og produsent
- At alt det nye som skal læres ikke rekker å befeste seg
- At produsenten ser at begrepet skolekonsert utvannes slik at musikken ikke får nok plass
- Forvirring i om produsenten eller den eksterne har ledelsen. Rot i jobbingen. 

 

Hvordan løser man utfordringene på beste måte?
 

- Kartlegge hva som er problemet, handle konstruktivt gjennom samtale.
- Produsent, og ikke ekstern, oppsummerer seg imellom etter gjennomført dialog med hverandre 
- Justére dagsplanen slik at alle får det de trenger mest, ev.t. skaffe flere prøverom til parallell jobbing 
- Legge inn flere prøvedager
- Kvalitetssikre at primærbehovene er ok – mat/drikke, pauser, romfaciliteter 
- For utøverne: Se seg selv på opptak i prøveperioden. 

 

Av: Lene Elisabeth Mordal