Fattig?Thomas spiste frokost, så tok han en dusj, og gikk på butikken. Der møtte han ei jente og de snakket lenge. Thomas likte henne, men hun avviste ham. Så gikk han hjem. Eller rikt?Thomas fylte den hvite skålen med knasende, oransje flak og tømte iskald melk over. Han foretrakk H-melk fremfor den nesten gjennomsiktige skummete melken de fleste av hans venner drakk. Kaffen droppet han i dag. Han løp inn i det varme, brusende vannet og løp like raskt ut igjen. Et par raske tørk med håndkleet og han var klar. Han dro på seg en hvit t-skjorte og en sort shorts, og et par sorte sandaler. Han småløp ned på butikken. Det var da han sto ved ostedisken at en mild duft av roser kilte han i nesen. Han snudde seg rundt, hvor kom duften fra? Han skimtet myke, lyse krøller som dalte nedover en rød kjole med grønne striper. Håret stanset midt på ryggen, som var smal…. "Hei," sa hun, stemmen hennes var mørk, men myk... ” En konsertomtale bør kanskje inneholde en rekke ting: presentasjon, tolkning, vurdering, innplassering i biografi eller historisk sammenheng. Vel så viktig er det at den har et fokus, en vinkling, en personlig tilnærming. Øystein RottemSpråket har rytme, toner og klanger, akkurat som musikk.

Her er noen eksempler på skriftig klang i tekster om musikk

– Hvilken tekst gir de beste bildene i ditt hode?

 

Kate Bush: 50 words for snow

 

ALBUM: Hvordan beskriver man lyden av kram snø? Lukten av slaps? Følelsen man får i kroppen når et nysnøflak lander på kinnet? På sitt tiende album har Kate Bush ikke overraskende forlatt det sommertrivielle husmorlandskapet hun opererte i «Aerial» (2005) og tatt ishavsskøyta til kaldere strøk. «50 Words for Snow» er en nesten sakral hyllest til snøføyka, en syv spors studie i kulde og frost. På en måte er det litt som om hun har helt en bøtte isvann på «Aerial», de er litt like, det er bare temperaturen som er annerledes. Melodiene er svevende, drømmende, egenrådige. Kate er ofte alene med piano og perkusjon, av og til dukker det opp gjestevokalister som Elton John, Stephen Fry og sønnen Bertie. Det er dvelende vakkert, men ikke nødvendigvis lett å like. Men sånn er jo Kate, hun har aldri vært spesielt bra på førsteinntrykk. 

 

Sigrid Hvidsten, Dagbladet

 

Sigrid Hvitsten bruker platens tema – snø som filter i teksten. Elegant!Et annet veldig godt grep som er verd å merke seg er den avsluttende setningen ”Men sånn er jo Kate, hun har aldri vært spesielt bra på førsteinntrykk –” En veldig vanlig felle i tekster fra konsertarrangører er å skamrose artister og konserter – det er ikke sikkert at det alltid har den effekten vi ønsker. Kanskje det å utfordre publikum på Hvitstens måte kan fungere vel så bra noen ganger?

 

Kjøtt og Kirsebær (02.06.2012)

Tidsskriftet «Journal of Consumer Research» publiserte nylig en studie som viser at amerikanere og briter synes kjøtt er mer macho enn vegetarmat, og at det finnes mange flere språklige uttrykk som knytter sammen stereotypisk maskulinitet og kjøtt, enn maskulinitet og grønnsaker. Tøffe cowboyer trenger biffen sin, for eksempel, og menn liker å grille store kjøttstykker. Den svensk-norske frijazztrioen The Thing - saksofonist Mats Gustafsson, bassist Ingebrigt Håker Flaten og trommeslager Paal Nilssen-Love - spiller også på kjøtt. Under konserter har de alltid på seg matchende T-skjorter med logoen til «Ruby’s BBQ, Austin, TX» påtrykt. På trioens forrige album spilte de til og med inn en hyllest til denne restauranten, kalt «Beef Brisket (For Ruby)». I bandets cd-boks «Now And Forever» (2008) fulgte det også med en plakat der gruppens navn sto skrevet med diverse biffstrimler. I tillegg spiller de grenseløst, tidvis fullstendig utagerende på scenen. Det er umulig å ikke tolke T-skjortene og kjøttematikken som en kobling mellom frijazz med høyt volum og aggressiv maskulinitet. (…)

Jenny Hval, Bergens Tidende

Jenny Hval bruker en forbrukerundersøkelse om kjøtt som inngang til å skrive om frijazz. Ikke en opplagt vinkling, men helt klart relevant og effektiv.

 

Klatrer opp på såpekassa (30.08.2011)

”For tålmodige Ry Cooder-fans med syttitallsplater som «Paradise and Lunch» (1974) og «Chicken Skin Music» (1976) høyt på favorittlista, er det bare å ...stille seg i kø for førstkommende fredag, da gitarmaestroen slipper sitt nye album, med den lett mystiske tittelen «Pull up some dust and sit down». For gjennom tretten sanger leverer Cooder musikk som han i mange år hevdet at han ikke lenger så for seg at han ville befatte seg med. Tilnærmet «straighte» sanger, der hans vekselvis gnistrende og smakfulle gitarspill, underbygger tekster fremført av mannen selv. Et album som engelske Uncut kaller «En av Cooders beste noensinne» (5 av 5 mulige stjerner). På tross av den overraskende musikalske «tilbake-til-røttene»-vendingen musikken tar, vil ventelig plata vekke aller mest oppsikt på grunn av sine kompromissløse, radikale politiske tekster. (…)

Tom Skjeklesæther, Klassekampen

Denne teksten er skrevet til fansen – de som vet det meste som er å vite, men som aldri får nok. For oss andre kan det være tungt å lese tekster som viser til platetitler, magasiner eller andre ting vi ikke har hørt om.

 

Anouar Brahem Trio (Tunis)

- Jazz på myke poter Det går en svart katt gjennom rommet når Anouar Brahems Trio spiller. Den lister seg over pianotangentene, mykt og grasiøst, lett på foten. Den strekker seg sammen med trekkspillet så hver eneste muskelfiber dirrer svakt, men tydelig nok. Og så smyger den seg bort til ouden, stryker seg inntil og maler dypt mens Anouar Brahems fingre danser sakte over strengene. Denne musikken favner ni liv, minst. Det er ikke vanskelig å innbille seg at den ble spilt under åpen nattehimmel blant kalde sanddyner og sovende dyr for flere århundre siden. Samtidig hører man gjenklang av impresjonistenes pianomusikk og jazzmusikk av i dag.

Siri Lindstad, Programheftet til Oslo World Music Festival, 2005

I denne teksten bruker Siri Lindstad katten som en rød tråd – subjektet i teksten. På den måten fører hun oss fast gjennom teksten og får skildret musikken på en effektiv og nydelig måte.

 

SPRÅKFATTIG ELLER SPRÅKRIK?

Det finnes bra og dårlig språkbruk i alle sjangre. Og noen fagfelt krever mer av skribentene enn andre. For eksempel kan det kreve sitt av en journalist å lage rike økonominyheter. Hvis du skal forklare hva inflasjon er, kan du enten bruke tall, eller du kan fortelle hva et brød koster – men det forutsetter selvfølgelig at du virkelig forstår det du skriver om. Her er et eksempel på en finansjournalist som også er en svært dyktig forteller:

 

Ruths bok

Hun ble ikke sint på sin mann da han ble avslørt som tidenes største finanssvindler. Utroskapen sved mer. Men Ruth Madoff vil ikke skille seg. Mannen hadde tilstått historiens største finanssvindel.

Det var desember 2008, og Ruth Madoff gikk i dekning i toppleiligheten på Upper East Side. Hun trakk for gardinene, dro ned persiennene og låste døren ut til balkongen. Alle nyheter var dårlige nyheter, så det var like godt å isolere seg. Så dumpet dette brevet inn gjennom brevsprekken. Det skilte seg ut i haugen av hatbrev. Konvolutten var så elegant, avsenderen var en fasjonabel adresse på femte aveny. Ruth Madoff åpnet det tiltalende brevet og så den nydelige, kremfargede håndskriften, åpenbart skrevet av en kvinnehånd. "Når din mann går i fengsel, håper jeg at han blir pult med en stor, svart kuk," sto det. Ruth Madoff har ikke åpnet ett eneste brev siden. Posten har gått i søpla uåpnet. (…)
 

Frode Frøyland, Dagens næringsliv, 2012

 

Fattig?

 

Thomas spiste frokost, så tok han en dusj, og gikk på butikken. Der møtte han ei jente og de snakket lenge. Thomas likte henne, men hun avviste ham. Så gikk han hjem. Eller rikt?Thomas fylte den hvite skålen med knasende, oransje flak og tømte iskald melk over. Han foretrakk H-melk fremfor den nesten gjennomsiktige skummete melken de fleste av hans venner drakk. Kaffen droppet han i dag. Han løp inn i det varme, brusende vannet og løp like raskt ut igjen. Et par raske tørk med håndkleet og han var klar. Han dro på seg en hvit t-skjorte og en sort shorts, og et par sorte sandaler. Han småløp ned på butikken. Det var da han sto ved ostedisken at en mild duft av roser kilte han i nesen. Han snudde seg rundt, hvor kom duften fra? Han skimtet myke, lyse krøller som dalte nedover en rød kjole med grønne striper. Håret stanset midt på ryggen, som var smal…. "Hei," sa hun, stemmen hennes var mørk, men myk... ”

 

En konsertomtale bør kanskje inneholde en rekke ting: presentasjon, tolkning, vurdering, innplassering i biografi eller historisk sammenheng. Vel så viktig er det at den har et fokus, en vinkling, en personlig tilnærming.

Øystein Rottem