Konserter i barnehager er en takknemlig oppgave for en produsent. Barnehager er fokusert på barnas omsorg og utvikling, og har en stor grad av fleksibilitet til å kunne forberede og bearbeide barnas konsertopplevelse. Dette gjør konsertopplevelsen til en viktig opplevelse i barnehagens hverdag, og i større grad enn hva som er tilfelle i barneskolen, ungdomsskolen eller videregående skole.

Rom

De fleste barnehager har et samlingsrom hvor barna er vant til å få fellesopplevelser. Selv om det er fordeler med at barna kan få oppleve konserten i kjente omgivelser, kan også rommet innholde mange ting som konkurrerer om barnas oppmerksomhet. Teknikker som scenografi, blending og lyssetting for å omskape rommet må gjøres med omhu. Det trygge rommet kan fort bli ukjent og skummelt i forhold til en 3-årings persepsjonsverden. Sterke farger, inviterende rekvisitter og spennende scenelys kan også virke mot sin hensikt med å få en egenverdi som kommer i veien for musikken.

 

Plassering

Et barnehagepublikum er nysgjerrig og har et stort behov for å få visuell tilgang til konserten. Amfiløsninger som garanterer alle barn sikt inn mot det som skjer på scenen, og samtidig gir trygghet for de minste, må vurderes svært nøye. Erfaringsmessig er et amfi med matter, benker og stoler (for de voksne som passer på de med størst behov for trygghet under konserten) en god løsning som er lett gjennomførbar i de fleste barnehager.
 

Utøverne må få trening i å tilpasse seg de fysiske forholdene i en barnehage. Barnehagebarn sitter gjerne tett inntil hverandre, men har også et stort behov for å kunne være i bevegelse under konserten. Det er en spesiell utfordring å formidle til publikum i forhold til deres høyde. Stående musikere skaper gode siktlinjer, men kan lett løsrive seg fra barnas perspektiv. Å møte barna på deres eget høydenivå er å gjøre seg tilgjengelig på barnas premisser.

Barnehagebarn som konsertpublikum

Barnehagebarn lever i en verden hvor virkelighet og fantasi ikke er så godt definert og adskilt som hos et eldre publikum. Dette skaper en spennende arena for en konsertprodusent, men forplikter også til en følsomhet rundt hva man setter i gang. Skal vi føre barna ut i fantasiens verden, er vi også forpliktet til å sørge for en trygg retur til hverdagen. Konsertens fiksjonskontrakt er mer gjeldende i en barnehage. Fiksjonen og rollefigurene demonteres på slutten av konserten, ellers må de være bindende helt fram til utøverne kjører videre.
 

Barne-TV og kommersielle forestillinger for førskolebarn har etablert myten om høy fart, rare stemmer, innviklet dramaturgi og overdrivelse som nødvendige elementer i formidling til denne målgruppen. Erfaringsmessig ligger barnehagekonsertens magi i motsatt retning – langsomt tempo, tydelighet, nærhet, gjentakelse, fokus på enkelte elementer og en naturlig relasjonsbygging mellom utøveren og publikum.

Publikumsrespons på en barnehagekonsert er også annerledes enn den publikumsdynamikken produsentene kjenner fra konserter i barneskolen. Både produsenten og musikerne må være innforstått med at barnas musikkopplevelse kan være fullstendig når som helst. Et barn kan lytte til konserten og være fanget av en klang, en lyd eller en melodi i løpet av de første minuttene og få i det øyeblikk en fullstendig og komplett musikkopplevelse i forhold til sine forutsetninger. Andre barn kan derimot trekke konserten videre i flere timer eller dager, og fortsatt bearbeide konsertopplevelsen langt etter at musikerne har reist videre.
 

Konsertproduksjon for barnehage

Barnehagekonserter er et kunstprosjekt. Barna har nok av barnesanger, Kaptein Sabeltann, Hakkebakkeskogen, Karius og Baktus og annen musikk fra Norges tradisjonelle barnekultur. Produsentens utfordring er å presentere noe nytt, men allikevel tilgjengelig. Viktigheten av barnehagekonserter ligger i at det kommersielle musikktilbudet til førskolebarn sterkt undervurderer deres evne til opplevelse. I og med at barnas musikkpreferanser ikke blir etablert før mye senere i barndommen, er barnehagebarn mottagelig for alle stilarter og former av musikk. Dette gir produsenten enorm kunstnerisk frihet i forhold til utforming av programmet og samtidig et stort ansvar i forhold til formidling for aldersgruppen. Produksjonsprosessen må dra nytte av fagfolk i barnehage og referansegruppearbeid med barnehagebarn i forskjellige alder, for å sikre at programmets innhold og formidlingen er forankret i barnehagens egen virkelighet.
 

Kvalitetssikring av konserttilbudet

Konserter i barnehage sikres på flere plan. Gjennom informasjonsarbeid blir barnehagene informert om konsertens profil og innhold. Barna blir gjort fortrolig med fremmede voksene som kommer på besøk gjennom bruk av postkort med utøverhilsen sendt til hvert barn i forkant av konserten. Postkortet kan også føre til en bevissthet om konserten hos foreldrene til barna, noe som er svært positivt for formidlingen.
 

Hvert år arrangerer Rikskonsertene en fagsamling med fokus på barnehagekonserter – ”Undring”. I tillegg er Rikskonsertene aktivt i Høgskole i Oslos dialognettverk ”Kunst i barnehagen”. Disse faglige møteplasser er viktige for å få samlet kompetanse fra ulike fagfelt rundt en dypere diskusjon om kunst for førskolebarn.
 

Rikskonsertene har erkjent barnehagekonsertenes særskilte krav til innhold og formilding ved å opprette et eget programråd for barnehagekonserter. Dette programråd består av erfarne produsenter og barnehagepersonal. Rådet bruker Ønskekvistmodellen som vurderingsmetodikk.

 

I tillegg til de nevnte tiltak, er det også behov for å tenke på nye løsninger for musikkformidling for forskolebarn. Forsøksproduksjoner hvor flere produsenter samarbeider i forhold til et program kan være et viktig steg i retning av å finne nye formidlingsmodeller for barnehage. Mange flotte program har blitt utviklet allerede. Ikke alle disse er synlig for hele nettverket, og en profilering av referanseproduksjoner er nødvendig for å skape en felles forståelse av hva vi mener er vellykket formidling for denne viktige aldersgruppen.

 

Av: Scott Rogers