Hva er scenisk kapital?

Alt som er på scenen har en dramatisk verdi. Personer, kostymer, former, farger, til og med rekvisitter kan skape forventninger og spenning i scenebildet. Den russiske dramaturgen Anton Chekhov sa en gang, ”Har du en pistol på scenen er du før eller senere forpliktet til å bruke den. Fram til det ligger den og skaper forventninger.” I og med at alt på scenen har en egenverdi, kan vi reflektere over disse relative verdier og bruke dem taktisk for å styrke vårt budskap fra scenen. Det med å rydde vekk ting som kommer i veien for vårt budskap er også en måte å forvalte sceniske kapital.

 

Hva betyr scenisk kapital i skolekonsertsammenheng?

Skolekonsertproduksjoner har ofte et minimalistisk uttrykk: noen få musikere, instrumenter og kanskje en enkel scenografi. Da er det enda viktigere at vi har et bevisst forhold til hva disse elementene betyr i en scenisk sammenheng.

 

Hver utøver er et nytt ansikt i skolens miljø. Effekten av voksne mennesker ”utenfra” i skolemiljøer er størst i barnehage og på S-trinn. Jo eldre elevene blir, jo større blir deres kontaktnettverk av voksne. Når vi kommer til elevene i ungdomsskole og videregående skole er effekten mye mindre. Hvordan utøverne blir presentert for sitt publikum er viktig. Hvordan blir entreen? I hvilken rekkefølge skal disse komme inn på scenen, og på hvilken måte?

 

Når det er flere mennesker på scenen samtidig oppstår det ofte en spenning rundt deres forhold til hverandre. Hvem er de? Kjenner de hverandre? Hva er forhistorien deres? Måten vi svare på disse spørsmål kan øke eller redusere vår sceniske kapital.

 

Gjenstander representerer også en scenisk kapital. Instrumenter, og særlig de som elevene ikke kjenner fra før, har en egen tyngde på scenen. I tillegg til instrumentenes visuelle verdi, har instrumentets klang en scenisk verdi. På den samme måten som et menneske på scenen ikke er gjeldende før de sier sin første replikk, er ikke et instrument på scenen gjeldende før det blir spilt på.

 

Scenografi og rekvisitter må velges med omhu. For mange gjenstander på scenen kan utvanne instrumentenes visuelle verdi og skifte fokus og forventninger vekk fra musikken. En teaterforestilling bruker scenografi og rekvisitter for å skape en annen virkelighet. Når en konsertproduksjon bruker scenografi i den utstrekning, risikerer vi å måtte forklare hvorfor musikken er med i denne fantasiverden.

 

Uønsket scenisk kapital

Det hender at publikumsoppfatningen av noe på scenen ikke gagner vår sak. For eksempel når vi har en kjent utøver ute på skolekonsertturne. Er da fokus på utøverens person i veien for publikums oppfatning av musikken? Hva handler konserten om da? Trenger vi å forklare utøverens rolle for elevene for å rette fokus tilbake på musikken? Er det behov for å ”avmystifisere” en kjendis i forkant av konserten? Det er viktig at vi spør oss selv hvem utøveren er kjent for. Når Lars Lillo Steenberg var på skolekonsertturne var det de færreste elever som visste hvem han var. Det elevene merket var at konserten fikk usedvanlig interesse og velvilje fra lærerne. Slik sett ble ikke dette et formidlingsproblem, men heller styrket formidlingen overfor elevene fordi lærerne var mer med.

 

Noen generelle råd

Vurder alle sceniske elementer i konserten i forhold til deres verdi på scenen. Det er ofte nyttig å jobbe med en referansegruppe fra målgruppen for å sjekke om disse vurderinger stemmer i forhold til alderstrinnet.

 

Vurder bruk av scenisk kapital i forhold til den ønskede utvikling av konsertformen. Er vi tjent med å bruke alt på en gang for å skape ”trøkk” over åpningen? Eller bør vi introdusere sceniske elementer over tid for å fenge publikum på en mer lavmælt måte? Er det et tidspunkt i programmet som kan styrkes med introduksjon av et nytt element?

 

Gjør musikerne bevisst deres verdi på scenen. For et publikum er alt som skjer på scenen en del av konserten. Hva gjør musikerne (og ”hvem” er musikerne) når de selv ikke spiller?

 

Manipuler publikumsamfiet for å gi publikum visuell tilgang til scenen. Scenisk kapital som ikke blir sett er ikke verdt noe. Særlig i skolekonsertsammenheng opplever vi at et publikum som ikke ser noe heller ikke hører noe.

 

Tenk godt gjennom sceniske løsninger og deres påvirkning på publikum. Bruk av scenelys kan skape et intimt titteskap på scenen og styrke visuelle verdier, samtidig som det kan skape større avstand mellom publikum og utøvere og virke distanserende.

 

For skolekonserter som spiller i gymsaler kan en del av den sceniske kapitalen svekkes av visuell støy som allerede er i salen. Den første utfordring for en skolekonsertproduksjon er ofte å få gymsalen til å ”forsvinne”. Tekniker for dette kan være så kompliserte som blending og lyssetting til løsninger som er så enkel som rydding av publikums synsfelt før konserten.

 

Med bare noen enkle grep kan vi styrke en konsertproduksjons sceniske kapital, og dermed skape bedre forutsetninger for musikkformidlingen.