To forhold skiller skolekonserter fra andre konserter:

Konserten spilles i en skoles gymsal på dagtid som en del av skolehverdagen. Publikum er skoleelever som ikke har valgt å gå på konserten selv, de er nødt til å være der på samme måte som de er nødt til å være i mattetimer eller norsktimer. 
Dette er rammebetingelser for skolekonserten som det er viktig å ta med seg i planleggingen av en konsert som skal berøre, begeistre og overraske det unge publikum.
 

Ikke noe er bedre enn å være på en skolekonsert der musikerne har elevene med seg fra første tone til finalen. Musikken åpner de rette dørene i de unge sinn og det blir en berikelse for alle i rommet. Hvordan kan vi få dette til å skje hver gang? Det finnes selvfølgelig ikke et sesamsvar på dette spørsmålet, men det går an å si mye fornuftig om hva som bør gjøres i forkant for at det skal skje.
 

Enkel og genial

Selv tenker jeg alltid på forhånd at en skolekonsert skal være enkel og genial. Er den bare enkel blir det kjedelig, er den bare genial blir det fort for komplisert. Kombinasjonen gir grunnlag for suksess. Dette prinsippet følges helt fra planleggingsstadiet. Noe av det nyttigste jeg har fått med i forhold til å skrive manus for alle typer oppsettinger er: 

Du skal kunne si hva forestillingen handler om, hvilke virkemidler du skal bruke og hva du ønsker å oppnå med den på max 6 linjer. 

Trenger du mer plass bør du gå tilbake å starte på nytt. Alle involverte, musikere, produsent evt. regissør må ha en felles forståelse av begrunnelsen for konserten og for valg av repertoar. Har de det vil arbeidet med å utvikle konserten bli konstruktivt og alle vil dra i felles  retning.
 

Starten på konserten

 

Et førsteinntrykk dannes i løpet av de første ti sekunder du treffer et nytt menneske. Litt trist, men visstnok sant. Dette understreker betydningen av å ha en veldig god start på en skolekonsert. Elevene kommer inn i salen med tankene på hvert sitt sted. Slaget som står ved konsertstart handler om at alle i salen skal ha felles fokus; på musikerne og konserten. Ofte får vi hjelp av lærer eller elever som introduserer konserten, og når da konserten starter så er de viktigste ordene for musikerne engasjement og vilje til å nå ut til sitt publikum. Hvis ungene opplever musikere som viser sin spilleglede i starten blir som regel med til finalen. Betydningen av en sterk start er åpenbar.

 

Holde fokus gjennom hele konserten

 

Det et er viktig å lage manus for alle typer konserter. Her fremgår rekkefølge på musikkinnslag, introduksjon av innslag og evt. replikker hvis det er skrevet. Det gjelder å holde på publikum og hvis musikken ikke klarer det hver gang, er snakkingen i mellom en sjanse til å hanke dem inn igjen. Det er viktig å jobbe med det som sies under en konsert. Det er en egen disiplin å snakke til unge og få dem med seg.

 

Musikere på skolekonsertturné bør være gode her og mange av dem trenger hjelp til akkurat det. Timing på det verbale er like viktig som timing på det musikalske. 

 

Lagspillet musikerne i mellom er også verdt å jobbe med. Når en av dem snakker til publikum skal nærværet til de andre musikerne være merkbart tilstede, viktig å være god uten ball også for dem. 

 

I prøveperioden er utfordringen for produsent å hjelpe musikerne med totaluttrykket de har, både det musikalske, det verbale og det nonverbale. Hvis den musikalske oppbyggingen forsterkes av det verbale, nonverbale og kroppsspråk vil musikerne nå fram og de vil prege rommet, ikke noen taletrengte elever på bakerste rad.

 

Konsertens dramaturgi

 

Med gymsalen som konsertarena vil scenografien være preget av basketballkurven, tjukkassen, klatretauene og ribbeveggen. Ikke akkurat Royal Albert Hall, men det er vår jobb å sørge for at det blir et rom for sterke musikalske opplevelser. 

 

Alle virkemidler vi velger utenom det musikalske skal underbygge og  forsterke musikken og fokuset på musikerne. Et svart bakteppe hengt på ribbeveggen skaper en visuell ro som kan være bra. 

 

Musikerne i midten og elevene sittende i ring rundt kan være riktig. Blendet sal og lys, skjerm og projeksjoner, kostymer, replikker, scenografi, rekvisitter, alt dette er virkemidler som kan brukes og som kan forsterke fokus for publikum.

 

Det viktige er å gå tilbake til de seks linjene du skrev i starten, før produksjonsarbeidet var i gang og sjekke om de virkemidlene du velger bringer deg nærmere det målet du formulerte da. Og en viktig sak til slutt; alle gjør det best når de får gjøre det de virkelig kan. Du  får ikke en skuespiller av å sette parykk på en musikant.

 

Av: Hogne Moe